Den ytre handlingen i novella er at en mann som vi ikke får navnet på, sitter på et tog og sørger over kjæresten som har gått fra han. Han tenker mye på hun og hver gang toget stopper tenker han på den fine tiden sammen med hun og til slutt stopper toget der de alltid pleier å gå av. Han stitter lenge å tenker på om han skal gå av eller om han skal gå videre. Han velger å gå videre og sitte på toget til ende stasjonen.
Det er en konflikt i novella og det er konflikten mellom han selv. Han vet ikke hva han skal gjøre og han er veldig usikker. Han elsker jo hun, men han må videre i livet og det er ikke sikkert at hun elsker han. Han står i en posisjon der han må velge.
Novella starter med at han sitter på toget som nettopp har stoppet der som han og kjæresten pleier å gå av sammen. Han velger å bli sittende å tenke på omhan skal gå av eller sitte på til endestasjonen. Han tenker også på den fine tiden der han var sammen med kjæresten.I novella er det ikke kronologisk for det er hele tiden tilbakeblikk og frampek på hva han gjorde før, det som skjer nå og det som kommer til å skje. Altså han referer til hva som han har gjort. Vendepuktet i novella er når toget sakte begynner å kjøre og det er forseint å gå av. Han har valgt å sitte på til endestasjonen. Synsvinkelen i novella er han. Teksten er skrevet i 1. person entall og det er han som er hovedpersonen. Novella bruker eg mye. F. eks. "Eg kjenner ikkje noko. Eg er for full. Eg er heilt tom." I novella blir det brukt mye gjentakelser f.eks. Den fine tiden med hun, at han sitter på toget på stasjonen der han og hun alltid pleier å gå av, og at han sier at det er over det er ikkje over. Disse benyttes mye for å få innblikk i hva han tenker og når man er i kjærlighetssorg tenker man mye og mye på det samme. De litterære bildet er at han sammenligner seg med Bob Dylen og novella har også mye symbolikk som f. eks. tittelen togsong som kan bety reisen gjennom livet og det også mange tegn som tyder på det i novella. Novella har en åpen slutt, som slutter med at han velger å sitte på toget til siste stasjon også sier han "Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg".
Som sagt er hovedpersonen mannen som sitter på toget og tenker. Han framstilles som en person som slitter og skulle veldig gjerne gjort ting aneledels. Novella beskriver hvordan han har det og det han tenker på i en direkte beskrivelse. På grunn av alle de ulykkelige tankene hans fører følelsene hans også den veien. Han føler seg elendig og er usikker på hva han skal gjøre nå.
Miljøet i novella er litt dystert og han virker som om alle de andre på toget er har det bedre enn han. Men folkene på toget bryr seg ikke veldig mye om han og prøver ikke å få kontakt med han. De er bare der. Men de spiller en viktig rolle i novella med at han blir sett litt ned på, på grunn av at han er full og ser elendig ut.
Teamaet i novella er kjærlighetssorg. Han tenker så mye på henne og om han skal gå av på hennes stasjon og prøve å vinne hjertet hennes tilbake eller om han skal sitte videre på toget å prøve å klatre seg tilbake på beina igjen. Og forsette å leve et live uten henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar